Olav Thon Gruppen skal bli 70 prosent sirkulære
– Vi er et stort konsern som genererer mye avfall. Sirkularitet er viktig for å nyttiggjøre og gjenvinne det avfallet vi kan. På den måten blir vi mer bærekraftige, sier Kjetil Moen, driftsdirektør i Olav Thon Gruppen (OTG).
Arbeidet med søppelsortering ble skjerpet ytterligere da konsernet i 2022 la frem en bærekraftstrategi med mål om å bli 70 prosent sirkulære innen 2030.
Ettersom en stor del av OTGs virksomhet består av hoteller, kjøpesentre og annen næringsvirksomhet, er det ikke konsernet selv som produserer det meste av avfallet, men leietakere, kunder, gjester og leverandører.
For å bevisstgjøre og spisse fokuset mot sortering, har flere av OTGs kjøpesentre inngått avtaler med selskaper som spesialiserer seg på avfallshåndtering.
Teknologiselskapet Carrot gjør søppelsorteringen enklere
Et av selskapene er Carrot, et teknologiselskap som gjør det enkelt å registrere avfall ved bruk av en app eller smarte komprimatorer. På den måten får driftssjefen på kjøpesenteret data på hvor mye og hva som blir kastet, og av hvem.
Med full oversikt over avfallet, er det enklere å påvirke leietakere til å sortere avfall istedenfor å kaste alt i restavfall.
– I tillegg til at de ønsker å bli mer bærekraftige, har mange butikker og serveringssteder interne krav til rapportering. Med Carrot er det enklere å lykkes med begge deler, sier Sivert André Belsby i Carrot.
Han har ansvar for å sette kunder i gang med løsningen og følge opp driftssjefene på kjøpesentrene.
– Mange driftssjefer i OTG er flinke til å bruke dataene de samler med Carrot, og har lyst til å være med i en mer bærekraftig retning, forteller Sivert.
Suksessfull start
Det første kjøpesenteret i Olav Thon Gruppen som testet Carrot var Vestkanten Storsenter i Bergen. I pilotperioden økte den gjennomsnittlige sorteringsgraden på senteret fra 54 til 65,5 prosent.
Vestkanten StorsenterNår selv søppelrommet ser fresht ut
Et senter med høy sorteringsgrad er Ski Storsenter.
For driftsansvarlig på senteret, Ole Sørlie, har det gått sport i søppelhåndtering i mange år. Med Carrot-avtalen har de blitt enda bedre.
– Vi ser at folk blir motiverte av å rapportere sorteringsgraden sin i appen, forteller Ole.
I senterets søppelrom er veggene malt i de internasjonale fargekodene for avfallssortering.
Her er det søppelkasser for ulike typer elektronisk avfall, glass, porselen, metall, tre, papp og papir, og forskjellige typer plast. I hjørnet står en kasse for tekstiler til Røde Kors. I et rom ved siden av står to digre kompressorer til restavfall.
Selv om det er mange kategorier å holde styr på, skal det godt gjøres å kaste i feil kasse. Over hver søppelkasse har nemlig Ole laget skilt med eksempler på ting som kan kastes i de ulike kassene. Han har til og med limt fast en knust kaffekopp over kassen til porselen.
Likevel er det fortsatt noen som ikke sorterer.
– Mange er flinke fordi de har søppel som er enkelt å sortere. Klesbutikker har for eksempel ofte bare plast og papp og ett og annet bananskall. De som sliter, er serveringssteder der gjestene lar være å sortere, forteller Ole.
Derfor burde også du sortere søppelet ditt
Visste du at hver person i Norge produserte 387 kg avfall i 2022 – bare i sine egne hjem? Det betyr noe om du husker å kaste den tomme påleggspakken i riktig pose.
Kilde: SSB
Avfallssortering handler om å holde fokus
Driftsdirektør Kjetil støtter opp om det Ole forteller. Men han har merket seg at sorteringsgraden på kjøpesentrene med Carrot-avtale øker, men stagnerer etter en viss tid.
– Det viser at avfallshåndtering er noe vi må jobbe kontinuerlig med, det holder ikke med en avtale i seg selv. Fokuset må holdes oppe, og sentrene må fortsette å jobbe med bevisstgjøring, avslutter han.
Bidragsytere
- KM Kjetil Moen Driftsdirektør i Eiendomsservice
- Ole Sørlie Driftssjef
- SB Sivert André Belsby Customer Success Manager i Carrot