Kulturskatt i Trondheim blir moderne kontorbygg med historie i veggene
Bryggen er fra 1857 og blir et kontorbygg med en røff, moderne og fleksibel stil, hvor gammelt og nytt smelter sammen. Tømmeret gir god akustikk og lunt inneklima.
– I inngangspartiet møtes gammelt og nytt. Innenfor hovedinngangen, med opprinnelig tømmer og vinduer, får vi en glassfasade som går over to etasjer slik at du får se et tverrsnitt av bygget, sier eiendomssjef Ståle Dullum i Thon.
Planlagt åpning høsten 2025: Ledig lokale i toppetasjen
Ved en vegg fra byggeåret, som bokstavelig talt er stein på stein, snakker Dullum med en av tradisjonshåndverkerne om hvordan den skal bli endevegg i et av møterommene.
– Det vil ikke være hemmelig hva som er nytt her, for det blir noen gips- og glassvegger. I tillegg fjerner vi noen etasjeskillere og vegger som ikke er verneverdige for å få bedre lysinnslipp og dynamikk i kontormiljøet, sier Dullum.
Brygge Femten er tilrettelagt for at én bedrift kan leie flere etasjer samlet, eller at flere bedrifter leier hver sin del. Foreløpig er toppetasjen ledig for utleie, så her gjelder det å kjenne sin besøkelsestid!
Ståle Dullum, eiendomssjef
– Positivt at flere får ta del i det historiske Trondheim
– Vi ser med glede på at en så viktig del av byen vår nå blir mer åpen og tilgjengelig. At flere får ta del i det historiske Trondheim gjennom bruk av byggene er veldig positivt, sier Silje Taftø Petersen, arkitekt og antikvar hos Byantikvaren i Trondheim (avbildet under).
I Kjøpmannsgata er det flere brygger som har stått helt tomme i flere tiår, noe som har begrenset innbyggernes mulighet til å komme inn i dem. Petersen tror og håper det vil gi gode ringvirkninger når istandsettingen av Kjøpmannsgata 15 blir ferdigstilt.
Kjøpmannsgata 15 får tilbake det originale preget
– Vi skal tilbakeføre brygga til det originale preget med trepæler ut mot Nidelva, forteller utbyggingsdirektør i Thon, Trond Are Martinsen.
Martinsen har vært aktiv i prosjektet siden oppstarten i 2019. Sammen med Trondheim kommune skal Thon fjerne betongen som forrige eier støpte under brygga på 1980-tallet. Dette er Byantikvaren fornøyd med.
– Vi er veldig glade for at Thon viser interesse og forståelse for bryggas historie, og med det velger å tilbakeføre bryggas opprinnelige uttrykk mot elva. Bryggas fundament fra 80-tallet i betong, som stikker ut i elva, har stått til spott og spe og er på folkemunne blitt kalt både «grisebinge» og «gebisset», forteller Petersen.
Også innvendige detaljer som vinnehjulene i toppetasjen bevares. Disse ble opprinnelig brukt for å losse varer inn i bryggen, og er blant de eneste gjenværende i Kjøpmannsgata.
Bærekraftig å pusse opp og omregulere framfor å bygge nytt
– Vi er inne i en tid hvor vi må ta vare på og gjenbruke det meste. Her er det store konstruksjoner, tømmervolumer og betong, og det er viktig å gjenbruke det man kan, sier Martinsen.
Byantikvarens fokus er at man skal ta vare på mest mulig av det opprinnelige, og kun skifte ut råteskadet tømmer med trevirke av god kvalitet. Ifølge Petersen er Kjøpmannsgata 15 veldig spesiell, med tømmer fra 1800-tallet og den store betongkonstruksjonen fra 1980-tallet midt inne i bryggen.
– Det har krevd en del kompromisser for å få til brukbare kontorarealer. På grunn av store råteskader i flere av bryggene i Kjøpmannsgata, er det blitt laftet flere kilometer med tømmer de seneste årene, sier Petersen.
Fordeler med totalrehabilitering av gamle bygg
I stedet for å rive og bygge på nytt, minimeres avfallsmengden og minskes materialforbruket i byggefasen. Det fører til betydelig mindre klimagassavtrykk på materialer i prosjektet og bidrar til sirkulærøkonomi ved mindre utvinning av råstoffer og mindre nedbygging av natur.
I tillegg til betongkonstruksjonen, gjorde tidligere eier en del flere fornyinger på 1980-tallet. Blant annet ble antall etasjer redusert fra seks til fem grunnet lav takhøyde, og seks takvinduer ble satt inn. I tillegg ble kledningen byttet og fasadevinduene flyttet på og skiftet ut med et annet uttrykk.
– Kledningen og fasadevinduene byttes tilbake til tradisjonell type, samtidig som vi etterisolerer og gjør øvrige utbedringer. Uttrykket vil tilsvare brygga anno 1913. Vi vil fortsatt ha takvinduer for å imøtekomme dagens krav til dagslys og innemiljø, i samsvar med byantikvarens prinsipper for lysinnslipp og plassering, forteller Martinsen.
Banebrytende testing av brannsikkerheten
– Thon skal ha skryt for at de finansierte det banebrytende arbeidet med testing av innbrenningstid og brannmotstandsevne på nye og gamle tømmerkonstruksjoner! De viser at vi kan oppnå tilfredsstillende brannsikkerhet uten utstrakt bruk av gips, sier Petersen.
Testene er utført som samarbeid mellom Rambøll, SINTEF og masterstudenter ved NTNU i Trondheim. Innsikten kan overføres til tilsvarende kulturhistoriske bygninger.
– (…) Dette ikke bare bevarer bygningens estetiske og historiske verdi, men sikrer også deres levetid og sikkerhet mot fremtidige brannfarer. Resultatene var imponerende, med noen vegger som oppnådde brannmotstand i opptil 90 minutter, sier Dag Denstad, fagsjef for brannteknikk i Rambøll.
Riksantikvaren på befaring for å bevare middelaldergrunnen
For å få utnyttet rommene i den gamle bryggen best mulig, og samtidig styrke konstruksjonen, ble heisen og trappeløpet flyttet til midten av bygget. Samtidig skulle fundamentet under bryggen byttes.
– Da vi hadde kommet gjennom gulvet og så masse plank i elva under oss, var jeg redd for at vi hadde truffet en båt! Men riksantikvaren ga klarsignal; plankene som lå der var riktignok kanskje fra 17- eller 1800-tallet, men det var grunnen fra middelalderen det var viktig å beskytte, sier Martinsen og beskriver det som en stor lettelse mens han humrer.
Fakta om bryggerekken i Kjøpmannsgata
- Det har trolig vært brygger langs Nidelven siden Trondheim ble grunnlagt i 997.
- Bryggene var både lagre og handelshus. Elven var forbindelsen til verden utenfor.
- Etter 90 % av bryggene brant ned i bybrannen i 1681, ble det besluttet å beskytte Kjøpmannsgata fra resten av sentrum med en bred gate og en voll.
- Mellom 1850-1875 ble mange brygger revet og bygd opp igjen. Thon-bryggen ble bygd 1856-1857.
- Industrien i Kjøpmannsgata ekspanderte fram til ca. 1920. Flere av bryggene ble til kontorer i mellomkrigstiden.
- I nyere tid huser flere av bryggene bl.a. butikker, restauranter og treningssenter.
– Du finner knapt bedre kontorlokasjon i Trondheim
I kjelleren på Brygge Femten er det felles sykkelparkering og garderober. I tillegg er du kun en kort spasertur fra kollektivknutepunkter og p-hus. Det er heis mellom alle etasjene, kontorlandskap og møterom samt gode lysforhold.
– Det finnes vel knapt noe bedre sted å ha kontor, konstaterer Dullum, som gleder seg til å flytte kontoret sitt inn i bryggen.
Dersom utsikten til Bakklandet og Nidelva lokker deg ut, finnes det et bredt utvalg kafeer og restauranter i umiddelbar nærhet til Brygge Femten.
– Det er også kort vei til parkområder ved Nidelvens bredder. Passer domkirken på vei ned til Marinen, eller gå over Gamle bybro til Bakklandet og nyt kaffen på en solskinnsdag, anbefaler Dullum.
Kjøpmannsgata 15 – etasje for etasje
- 4. etasje: Ledige lokaler i hele etasjen
- 3. etasje: Consto
- 2. etasje: Consto
- 1. etasje: Ledige lokaler. Fellesarealer: Møterom, kjøkken, avfallsrom, resepsjon. Thon disponerer deler av etasjen.
- Underetasje: Ledige lokaler. Felles garderobe og sykkelparkering. Thon disponerer deler av etasjen.
Bidragsytere
- Ståle Dullum Eiendomssjef, Region Midt/Nord
- Trond Are Martinsen Utbyggingsdirektør
- Silje Taftø Petersen Arkitekt